INQUIRE har som mål å beskytte folks helse ved å forbedre kvaliteten på innelufta i hjemmene deres.
INQUIRE vil gjennomføre felles forskning og innovative tiltak for å redusere antallet og mengden farlige kjemiske og biologiske stoffer i boliger.
Det vil igjen redusere skadelig eksponering og ha en positiv effekt på beboernes helse.
Global oppvarming skyldes økte konsentrasjoner av klimagasser som karbondioksid (CO2) og metan (CH4) i atmosfæren. Målinger som gjøres i dag er i stand til å tallfeste endringer i konsentrasjon på global skala, men kortsiktige og lokale variasjoner i eksempelvis CO2 og CH4-konsentrasjonene er mindre kjent. Det er derfor et behov for nøyaktige og rimelige sensorer som kan operere selvstendig for å måle konsentrasjoner av klimagasser på liten skala i utilgjengelige områder.
MISO er et nytt EU-finansiert prosjekt ledet av NILU. I MISO-prosjektet skal NILU og samarbeidspartnere utvikle små og fleksible observasjonsplattformer som kan operere selvstendig i utilgjengelige områder som våtmarker og i arktiske strøk. Formålet er å måle konsentrasjoner av klimagasser som karbondioksid og metan på liten, lokal skala, det vil si fra noen meter til noen kilometers romlig oppløsning. Prosjektet vil bruke både stasjonære målinger som tårn og målekamre, men også mobile løsninger som eksempelvis droner. Felles for alle løsningene er at de krever minimalt med oppfølging og ettersyn når de først er utplassert.
Et mål i prosjektet er å forbedre deteksjonsgrensen og nøyaktigheten til en eksisterende NDIR-sensor (NDIR: Nondispersive Infrared). Teknologien vil deretter bli benyttet i tre ulike måleløsninger; i et måletårn, i et målekammer og montert på drone (UAV: Unmanned Aerial Vehicle). Alle løsningene knyttes sammen ved hjelp av en sentral baseenhet. Alt utstyret vil være utformet for å operere i ugjestmilde strøk uten behov ettersyn av mennesker. En egen, unik geotermisk enhet skal generere strøm til de ulike delene.
Kommunikasjonen mellom de ulike delene i målenettverket gjøres ved hjelp av nyutviklede dataløsninger (P2P, G4/G5/LTE, LORAWAN og wifi-teknologier) der måleresultatene lagres i datasky. Interessenter fra akademia, overvåkings- og målesystemer, industri og politikk vil bidra med kunnskap for å utarbeide de tekniske spesifikasjonene.
Mangfolddiggjøring («Dissemination») og nytte («Exploitation») er viktig i MISO-prosjektet, både for å informere om resultatene og prosjektet til brede grupper, men også for å sikre at prosjektet gir nytte etter at arbeidet er avsluttet. Fremtidig kommersialisering av teknologien er også et viktig mål. Prosjektet har mange målgrupper, blant annet industri, andre overvåkingsprogrammer og -infrastruktur (eks. ICOS), miljømyndigheter og det politiske miljø. På sikt vil prosjektet bidra til å utvikle ny kunnskap om klimagasser, deres kilder og fordeling i atmosfæren. Slik sett vil prosjektet også bidra til å utvikle vitenskapsbaserte beslutningsmodeller, samt ny design for fremtidige måleprogrammer og lokale overvåkingsnettverk. Kunnskap fra prosjektet vil også være nyttig for EU’s program Horisont Europa (HE) Cluster 6.
MISO-prosjektet støttes av EU Horizon-CL6-Governance-01-07, søknadsnummer/proposal number 101086541
Prosjekt DOI: https://doi.org/10.3030/101086541
European Climate and Health Observatory (Observatory) er utviklet i et samarbeid mellom flere europeiske institusjoner og organisasjoner. EEA vedlikeholder Observatory, som er vert på den europeiske klimatilpasningsportalen Climate‐ADAPT.
Observatoriet har utviklet seg til en portal som gir informasjon om klima og menneskers helse i Europa, som svar på europeiske og nasjonale politiske utviklinger.
Konsekvenser av klimaendringer på helse, indikatorer på klima og helse, ulike informasjonssystemer og verktøy inkludert tidlig varslingssystemer på klima og helse og casestudier av implementerte løsninger er blant elementene som utvikles i Observatoriet.
Observatoriets arbeidsplan for årene 2021–2022 har tematisk fokus på varmepåvirkning på helse og på klimasensitive infeksjonssykdommer, og ClimaObs-prosjektet støtter disse temaene. Prosjektets generelle mål er å bidra til Observatoriet ved å tilby kunnskapsprodukter som er egnet for implementering i Observatoriet, inkludert visuell informasjon, beskrivelser og data.
Prosjektet har som mål å levere følgende kunnskapsprodukter:
Alternativ tittel: Effektiv resirkulering av ee-avfall gjennom automatisert og intelligent ressurs dataflyt
Raske teknologiske fremskritt med økende bruk av IKT har akselerert genereringen av elektronisk avfall (ee-avfall). I tillegg tar de grønne overgangsmålene under det europeiske «Grønne giv» til orde for bruk av fornybare teknologier og digital infrastruktur. Dette vil fortsette å øke etterspørselen etter kritiske råvarer, spesielt sjeldne jordartselementer.
Ineffektive avfallshåndteringssystemer er identifisert som en av de mest utfordrende barrierene i overgangen til en bærekraftig og sirkulær økonomi (CE). Mangelen på høykvalitetsdata fra ulike interessenter på nasjonalt og internasjonalt nivå, sammen med ee-avfallets heterogene natur gjør utfordringen med å regulere og støtte e-avfallshåndteringssystemer til en vanskelig oppgave for myndighetene. I tillegg har utilstrekkelig informasjon om mengde ee-avfall, mangfold av produkter og ressurskvalitet skapt flerdimensjonale ee-avfallshåndteringsutfordringer for myndigheter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Vi foreslår REWARD, en integrert informasjonsinfrastruktur som tar sikte på å systematisk identifisere gjenbrukbare og resirkulerbare materialer i ee-avfallsprodukter, og samtidig bestemme tilknyttede sosiale, miljømessige og økonomiske (SEE) dimensjoner ved sirkularitetsinngrep. I REWARD vil data om generering av ee-avfall og ee-avfallsressurser, sammen med SEE-parametere, bli lagt inn i den integrerte informasjonsinfrastrukturen for å lette automatisert datadeling og identifisere optimale resirkuleringsalternativer for ee-avfallsressurser blant ee-avfallsaktører. I tillegg gir REWARD prediktiv ressursplanlegging og politiske anbefalinger for forbedring av ee-avfallsressursgjenvinning i fremtiden.
Alternativ tittel: Deteksjon, opprinnelse, transport og global strålingspåvirkning av luftbåren mikroplast
Prosjektet, med kortnavnet "MAGIC", vil inkludere nyvinninger innen atmosfærisk prøvetaking (f.eks. fra Global Atmosphere Watch-stasjoner, GAW) og deteksjon av mikroplast (f.eks. lange tidsserier med målinger) i atmosfæriske sprednings- og inverse modelleringsalgoritmer.
Dette vil tillate nøyaktig bestemmelse av de atmosfæriske nivåene, presis kvantifisering av kilder og pålitelig begrensning av det atmosfæriske budsjettet.
Viktige prosesser som påvirker den atmosfæriske spredningen av mikroplast skal studeres nøye (så som turbulensindusert resuspensjon og oseanisk utstøting, ikke-sfærisk partikkelmodellering) og modelleres for første gang.
Den innhentede kunnskapen vil bli brukt til å svare på MAGICs hovedmål: Å avgjøre mikroplastens rolle i det globale strålingsbudsjettet nå og i fremtiden.
Vårt tverrfaglige team er i en unik posisjon til å vurdere tilstanden til atmosfæriske utslipp av mikroplast, samt dynamikken og mikroplastens innvirkning på jordens strålingsbalanse.
Dette vil gjøre det mulig å gjennomføre en målrettet undersøkelse og overvåkning av atmosfæriske mikroplastsignaler i atmosfæriske data og spredningsmodeller.
Det primære målet til MAGIC er å undersøke kilder og synker av atmosfærisk mikroplast som transporteres til avsidesliggende områder gjennom atmosfæren, og deres påfølgende klimatilbakemeldinger.
Grunnstoffet nitrogen er en nødvendig bestanddel i alle livsformer. I atmosfæren foreligger nitrogen i hovedsak som ikke-reaktivt N2 (utgjør ca 78% av atmosfærens sammensetning), mens reaktivt nitrogen finnes i små mengder etter omdanning av N2 til mer reaktive forbindelser som nitrat og ammoniakk. Disse kan videre tas opp i biosfæren og inngår i proteiner og DNA.
I det 20. århundre klarte menneskeheten å radikalt endre tilgangen til reaktivt nitrogen gjennom utviklingen av kunstgjødsel. Dette har medført et mer intensivt landbruk og langt større matvareproduksjon, noe som har muliggjort dagens befolkningstall.
Det intensive landbruket har resultert i økte utslipp av ammoniakk til atmosfæren. Ammoniakkens innvirkning på befolkning og miljø har fått stor oppmerksomhet i de siste tiårene. Økte ammoniakkutslipp vil etter reaksjoner med svovelsyre og salpetersyre bidra til 30% -50% av den totale partikkelmassen i luft.
Partikler i luft er et stort helseproblem og bidrar til økt dødelighet i befolkningen. Partikler påvirker også jordens strålingsbalanse, både direkte ved at de sprer innkommende stråling og indirekte gjennom effekter på skydannelse.
Den økte tilgangen på reaktivt nitrogen har også betydning for tilvekst og biodiversitet da forekomsten av arter påvirkes av artenes ulike evne til å nyttiggjøre seg den ekstra tilgangen av gjødsel.
Til tross for sin betydning er NH3 en av de dårligst kvantifiserte gassene, og det foretas kun et begrenset antall kontinuerlige ammoniakkmålinger på global skala. De siste årene er det utviklet mulighet til å bestemme ammoniakk med instrumenter fra satellitt. Satellittalgoritmene er avanserte nok til å angi grove daglige globale konsentrasjoner av atmosfærisk NH3.
I dette prosjektet vil NILU utnytte Lagrangiansk dispersjonsmodellering og Bayesiansk inversjon, i kombinasjon med kontinuerlige satellittmålinger for å kvantifisere regionale (europeiske) og globale utslipp av NH3.
(Publikasjoner - se nedenfor)
- Koblingen av FLEXPART-modellen med Kinetic PreProcessor (KPP) for å ta hensyn til kjemi har resultert i en konferansepublikasjon (16th IGAC Scientific Confeence). En tidsskriftpublikasjon med University of Bremen vil følge.
- Metoden for å beregne NH3-utslipper fra satellittmålinger ble brukt fra LSCE of dette har resultert i en konferansepublikasjon (16th IGAC Scientific Confeence). En tidsskriftpublikasjon med LSCE vil følge.
- Satellittmålinger av NH3 fra CrIS-produktet behandles til inverse modellering. En tidsskriftpublikasjon vil følge.
The Arctic is a region which to high extent influences the atmospheric behaviour in the Northern hemisphere and for this reason attracts the attention of the scientific community. The Atmosphere Research Flagship Programme (http://nysmac.npolar.no/research/flagships/atmosphere.html) is an activity aimed to unite the efforts of scientists working in different fields of polar atmospheric research.
An important task of this activity is the study of solar UV radiation and ozone column that are considered important parameters for both climatic studies and biophysical examination of ecosystems. Several observational stations based in Ny-Ålesund, Hornsund and Barentsburg perform measurements of these parameters on a long-term basis.
The objective of the present proposal is to create the basis for their integration into a regional monitoring network, which will also lead to a closer cooperation of the researchers involved in these activities. Since the technical features of the current instrumentation at the stations involved are quite diverse, it is important to compare their ability to provide reliable and homogeneous data sets.
For that reason, an intercomaprison campaign planned in the frame of the proposed activities is considered an important element for the establishment of a Svalbard UV network. Another significant goal is the joint analysis of the available data and elaboration of common data format and data processing strategy for the future network that will provide a homogeneous data set. It is expected that the results achieved in the frame of the present proposal will contribute to more realistic conclusions made by the climatological and biophysical studies.
Vi finner marint plastavfall overalt, men det eksisterer fortsatt store kunnskapshull om geografisk distribusjon og kilder, samt effekter på økosystemet og hvilke metoder som fungerer best for å identifisere og telle plastforurensning.
Det arktiske havet og tilstøtende havområder er godt forbundet med Framstredet og Bering-stredet, som øker problemet med marin plastforurensning i Arktis. For å forstå fordelingen og finne løsninger for å redusere plastforurensingen i Arktis, er kunnskap om lokale kilder i Arktis like viktig som en forståelse av transportveiene fra tettbefolkede områder lenger sør.
Ved å samarbeide med kinesiske og amerikanske forskergrupper, vil vi også bedre kunne forstå globale plastutslipp samt dele toppmoderne metodikk med disse landene. Utviklingen av masterkurs, feltturer og seminarer i alle involverte land vil bidra til en harmonisert kunnskapsoverføring og danne sterke bånd mellom forskergruppene.
Med manglende data på kilder, utslippstørrelser og eksponeringer i hele det marine økosystemet, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Imidlertid er noe avgjørende grunnarbeid gjort i JPI Ocean-prosjektene FACTS og ANDROMEDA som samarbeider tett med PlastPoll2021.
FACTS tar sikte på å undersøke mikroplast transport fra sør til nord, fra den tyske kysten, langs norske kysten helt til Arktis. ANDROMEDA-prosjektet undersøker tilstedeværelse av MP og sammenligner moderne metodikk i viktige europeiske marine arter og økosystemer.
Målet for prosjektet CELLUX er å utvikle en ny type øyedråper for behandling av aldersrelatert nedbrytning av makula (del av netthinna) (Age Macular Degeneration, AMD), basert på CeO2 nanopartikler som i kombinasjon med en stamcellebasert behandlingsstrategi kan stanse degenerasjon og gjenopprette synet.
Forløpet av AMD sees i sammenheng med økt oksidativt stress og en betennelsesreaksjon i øyet, noe som fører til at cellene i netthinna dør. Denne kroniske sykdommen er en hovedårsak til blindhet hos eldre folk, og den påvirker mange millioner mennesker i hele verden.
CeO2 nanopartikler har antioksidantegenskaper skapt av en unik elektron-struktur, som når de reduseres til nanoskala har oksygenmangel på overflaten. Disse nanopartiklene (NP) virker da som et sete for fanging av frie radikaler.
Prosjektet er finansiert innen ERA NET EuroNanoMedIII programmet, og koordineres av Universitetssykehuset Barcelona (VHIR).
Konsortiet består av 6 partnere fra 5 land: Spania, Norge, Italia, Tsjekkia og Frankrike. Prosjektet startet i januar 2020, og varer i 36 måneder.
Oppgavene i prosjektet er inndelt i 6 arbeidspakker, der NILU er involvert i arbeidspakke2: Mekanistiske effekter og sikkerhet av nanopartiklene in vitro, og er leder for oppgave 2.1: Cellulær interaksjon og fordeling av CeO2 NP.
Det siste året har NILU:
i) Etablert en cellemodell for retina (RPE celler)
ii) Undersøkt cyto- og gentoksisitet av det oksiderende stoffet tertinary-butyl hydroperoksid (TBH) og av CeO2-NP, som er produsert av partnerne i prosjektet, på velkjente A549 celler og i RPE celler.
iii) Undersøkt beskyttende effekt av kjente antioksidanter mot DNA skade.
NILU studerer sikker bruk av CeO2-NP ved å undersøke celledød (AlamarBlue essay) og gentoksisitet (oksidativt stress på DNA nivå og DNA trådbrudd studert ved enzym-modifisert versjon av comet essay).
Antioksidantegenskaper til CeO2-NP sammenliknes med effekt av kjente antioksidanter som askorbinsyre, alfa-tokoferol, beta-karoten for mulig beskyttende effekt mot oksidativ DNA skade ved å benytte comet essay.
Eksperimenter pågår for å teste disse antioksidantene i kombinasjon med TBH og CeO2-NP, målt som celleoverlevelse og DNA skade. Ingen celledød eller DNA skade ble målt etter eksponering for CeO2-NP.
Videre undersøkes med konfokalmikroskop mekanismer for interaksjon mellom CeO2-NP og celler (opptak i celler, endocytose og exocytose). Flere av NILUs forskere har deltatt på konsortiummøtene. Forsøksarbeidet er noe forsinket grunnet Covid-19 situasjonen og stengte laboratorier.
«SensEURcity» -prosjektet ble lansert fordi målinger fra billigere (lavpris) luftkvalitetssensorer fremdeles er upålitelige og datakvaliteten er utilstrekkelig. Med dette prosjektet har Generaldirektoratet for European Joint Research Centre (DG JRC), med finansiering fra Generaldirektoratet for miljø (DG-Environment), som mål å bidra til å evaluere ytelsen og potensialet til lavkostsensorsystemer for luftkvalitet og sammenligne med konvensjonelle målemetoder.
Hovedmålet med FAIRiCUBE er å gjøre det mulig for andre som ikke jobber innenfor tematikken jordobservasjoner å få tilgang til, behandle og dele kartdata og algoritmer på en rettferdig og pålitelig måte.
For å nå dette målet har vi foreslått å opprette FAIRiCUBE HUB, en interdisiplinær plattform og rammeverk for datainnsamling, prosessering, analyser og formidling, for å frigjøre potensialet til miljø-, biologisk mangfold- og klimadata gjennom dedikerte europeiske dataløsninger.
Prosjektet vil oppnå TRL 7 (Testing av prototypen i ekte arbeidsmiljø) og en vil videre sikre vedlikehold og drift av FAIRiCUBE HUB utover prosjektets levetid.
Et av delmålene til prosjektet er å tilrettelegge maskinlæringsmodeller og -metoder som opererer på multi-tematiske datakilder til forvaltningen og forskningen som i dag ikke har enkel tilgang til disse modellene og metodene.
Utvalgte piloter vil illustrere hvordan datadrevne prosjekter kan dra nytte av data kubeformater, infrastrukturer og datakraft. De vil være et utgangspunkt til veiledning for å lage FAIRiCUBE HUB plattformen brukervennlig. De vil være tett integrert i dagens tilgjengelig europeiske jordobservasjons dataløsninger. De gir relevante brukere en oversikt over både data-, prosessering og analyseressurser som er tilgjengelige for datakildene.
Det vil videre bli implementert verktøy som gjør det mulig for brukere som ikke er godt kjent med jordobservasjoner og maskinlæring å forstå kravene og kostnadene for å gjennføre ønskede analyser. Dette vil forenkle bruken av disse ressursene i et bredere fellesskap. FAIR (søkbare, tilgjengelige, interoperative og gjenbrukbare) deling av resultatene med fellesskapet fremmes ved at det vil bli tilbudt brukervennlige verktøy og prosesser integrert i FAIRiCUBE HUB.
I REGAME, REliable Global Methane Emissions estimates in a changing world, kombinerer vi avanserte målinger fra land, hav og atmosfære med modeller for å forstå hvorfor atmosfærisk metan (CH4) øker, og videre undersøker vi om metanreservoarer i Arktis vil kunne frigjøre betydelige mengder metan til atmosfæren når klimaet endres. CH4 er en kraftig klimagass, og bidrar til nesten en fjerdedel av den globale gjennomsnittlige temperaturøkninger siden 1750.
Den pågående økning i konsentrasjonen av metan i atmosfæren truer Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 2 °C. Naturlige kilder av CH4 inkluderer våtmarker slik som tining av permafrost, skogbranner og geologiske prosesser, mens den viktigste mekanismen som fjerner CH4 fra atmosfæren er kjemisk nedbrytning.
Vi vil videreutvikle atmosfæriske kjemimodeller ved blant annet å inkludere isotopiske signaturer for CH4 som er karakteristiske for de forskjellige kildene.
Vi vil utarbeide nye utslippsestimater, hvor tidligere estimater av metanutslipp oppdateres for å samsvare bedre med observasjonene.
For første gang vil vi også inkludere satellittdata i modelleringen. Arktiske prosesser vil ha et spesielt fokus (f.eks. tining av permafrost og undersjøiske gasshydrater).
Dette vil bli undersøkt ved bruk av en egen høyoppløselig, regional Arktisk inversjonsmodell, hvor oseanografiske observasjoner vil bli utnyttet for å angi plasseringen av undersjøiske gassutslipp.
Resultatene fra REGAME vil bli oppsummert i en rapport for myndigheter og beslutningstakere, slik at samfunnet kan ha direkte nytte av informasjonen for å begrense klimaendringer og gi kunnskap som er avgjørende for fremtidig forvaltning av jordens klima.
REGAME følger opp åpne spørsmål og bygger på erfaringene fra det vellykkede prosjektet MOCA (www.moca.nilu.no), som ble avsluttet i 2017.
[embed]https://youtu.be/mI824SfUbLk?si=h7V5Dn-jg5FvpOSk[/embed]
Hva er CE-RISE-prosjektet (engelsk tale)?
Den økende etterspørselen og begrensede tilgangen til kritiske råvarer (CRM-er) svekker evnen til raskt å ta i bruk teknologiske endringer mot grønn og bærekraftig teknologi. Det påvirker robustheten til industrier innen EU som søker å nå European Green Deal-målet for et rettferdig, nullutslipps- og digitalisert Europa.
Som svar på disse utfordringene har EU-kommisjonen som mål å minimere tapet av sekundære råvarer (SRM) og optimalisere gjenbruken på tvers av verdikjeder.
CE-RISE vil utvikle og pilotere et integrert rammeverk og et påfølgende ressursinformasjonssystem for å identifisere optimale løsninger for effektiv gjenbruk, gjenoppretting og/eller resirkulering av materialer ved å
Resultatene vil bli pilotert i fire casestudier. CE-RISE vil bidra til å gjøre det digitale skillet i samfunnet mindre ved å levere rimelige brukte IKT-enheter, og støtte tilgang til digital utdanning og jobbmuligheter. Til syvende og sist vil CE-RISE fremme et dynamisk økosystem rettet mot å forlenge bruken av materialer i økonomien og stimulere sirkulære forretningsmodeller for å redusere avfallsgenerering samtidig som gjenbruk av SRM-er optimaliseres.
Hovedmålet med prosjektet er å modifisere og forbedre NILUs eksisterende atmosfæriske modeller for simulering av tradisjonelle luftforurensninger (f.eks. NO2, PM2.5, PM10) med svært høy romlig oppløsning i urbane områder.
DECIAS-prosjektet har som mål å utvikle en modelleringsverktøykasse for miljømessig bærekraftsvurdering basert på livssyklusanalyse (LCA), materialstrømsanalyse (MFA) og multiregional kryssløpsanalyse (MRIO).
Produksjon, handel og forbruk av varer og tjenester fører til betydelige påvirkninger på klima, miljø og helse. Teknologiske innovasjoner eller tiltak for bærekraftig utvikling kan støttes av en systemisk bærekraftstudie som vurderer om handlinger er økonomisk forsvarlige, og ikke medfører økte miljømessige og sosiale kostnader sammenlignet med dagens situasjon. I mange tilfeller er det mulig å å identifisere fordeler på tvers av en rekke økonomiske, miljømessige og sosiale indikatorer.
DECIAS-prosjektets mål er å utvikle et tverrfaglig modelleringsrammeverk og en verktøykasse for å bedre forstå miljøpåvirkninger drevet av økonomisk aktivitet og forbruk. Rammeverket vil være basert på materialstrømsanalyse (MFA), livssyklusanalyse (LCA) og multiregional kryssløpsanalyse (MRIO). Modellene estimerer forurensninger fra menneskelige aktiviteter gjennom materialenes fulle livssyklus, og utnytter NILUs erfaring med å modellere transport av forurensninger gjennom miljøet.
Resultatene vil muliggjøre en sammenlignende vurdering av innovasjoner, retningslinjer og tiltak for en overgang til en grønn og sirkulær økonomi, ved å estimere de tilknyttede sosiale-, miljø- og klimakostnadene og -fordelene.
Rammeverket og verktøyene vil bli utviklet gjennom en serie casestudier for å teste og demonstrere konseptet. Prosjektet vil fokusere på å identifisere konsekvenser knyttet til det tverrgående temaet klima-energi-land-vann som angitt i FNs bærekraftmål 6, 7, 13, 14, 15 og berøre SDG 3 om helse og 12 om bærekraftig forbruk og produksjon.
[caption id="attachment_14340" align="alignnone" width="1024"]
Livssyklus[/caption]
Airify er et industrielt innovasjonsprosjekt der NILU vil bidra til å evaluere ytelsen til nye rimelige sensorsystemer utviklet av LASTING Software.
Prosjektet omfatter montering og testing av sensorsystemene i felt, samt vurdering av ytelse/datakvalitet av både stasjonære og mobile enheter.
Dette prosjektet tar sikte på å kvantifisere CO2-utslipp fra turisters reiser til, i og fra Norge.
Utslipp er beregnet basert på detaljerte data som gjør det mulig å separere utslipp mellom forskjellige reisemåter og koblinger mellom destinasjoner og avreisesteder.
En hovedleveranse fra prosjektet er en utslippskalkulator som benyttes av Innovasjon Norge, som er designet for å gi relevant informasjon om utslipp for norske destinasjoner.
I tillegg er det innen prosjektet laget et totalregnskap for CO2-utslipp fra all reise i forbindelse med norsk turisme.
SO2 måles i boligområdene rundt bedriftene Elkem Carbon og REC Solar på Fiskå/Kristiansand. En SO2-monitor er plassert i boligområdet som, ifølge spredningsberegningene, er mest påvirket av utslippet fra bedriftene. I tillegg er det plassert passive prøvetakere i bebodde områder rundt bedriften.
Målingene pågår i minst et helt år for å dekke et bredt spektrum av meteorologiske forhold som kan opptre i løpet av et år og som i stor grad påvirker spredningen av utslipp og romlig fordeling av SO2.
Fordelingen av SO2 og nivå vurderes mot kravene i forurensningsforskriften og vurderes sammen med lokale meteorologiske målinger.
Måleprogrammet vil hjelpe å kartlegge omfanget av eventuelle overskridelser rundt industribedriftene.
Effekten av aluminiumsproduksjon på miljøet rundt norske aluminiumssmelteverk er studert i flere tiår. NILU har studert effekter på luftkvalitet både ved hjelp av målinger og modellberegninger siden tidlig på 1970-tallet. “Effektstudien” på begynnelsen av 1990-tallet ga en oversikt over effektene av aluminiumsproduksjon på vegetasjon, vann, gårdsdrift, dyreliv og menneskers helse.
ESPIAL (Ensuring the Environmental Sustainability of production of PrImary ALuminium) er en tverrfaglig studie initiert og finansiert av “Aluminiumindustriens Miljøsekretariat” (AMS) for å oppdatere og supplere effektstudien. Prosjektet inkluderer data tilbake til begynnelsen av 1990-tallet.
Hovedmålet med prosjektet er å bidra til økt kunnskap om hvilke konsekvenser luftutslipp fra produksjon av primæraluminium har på miljøet med den produksjonsteknologien som er tilgjengelig i dag.
Prosjektet består av to hovedaktiviteter: 1) En vurdering av effekten av historiske utslipp på luftkvaliteten, inkludert en litteraturgjennomgang av data fra ti aluminiumsverk i Nord-Europa. 2) Måling av de mest relevante luftforurensningene som slippes ut i omgivelsene i forbindelse med aluminiumsproduksjonen ved to aluminiumsverk i Norge, Hydro Sunndal og Alcoa Lista.
Resultatet av disse aktivitetene vil bidra til økt kunnskap i Al-industrien om miljøkonsekvenser av Al-produksjonen og bidra inn i arbeidet med å sikre en bærekraftig aluminiumsindustri i Nord-Europa.
For å få oppdatert kunnskap om hvordan dagens luftkvalitetssituasjon i omgivelsene rundt aluminiumsverkene ble det gjennomført feltkampanjer på utvalgte smelteverk. De ti smelteverkene som deltar i ESPIAL-prosjektet er plassert på steder som er svært ulike med hensyn til spredningsforhold, befolkningseksponering, topografi osv. Dette gjør det vanskelig å vurdere situasjonen rundt andre smelteverk basert på målinger rundt ett enkelt smelteverk. I denne studien ble Lista og Sunndal ble valgt som egnede steder for målingene fordi topografien rundt disse verkene er svært ulike. Lista ligger i et flatt område ved kysten, mens Sunndal ligger i et topografisk komplekst terreng. Det gjennomføres to separate prøvetakingskampanjer ved disse to verkene.
Målet med dette prosjektet er å utvikle et konsept for å estimere finskala utslipp fra anleggsarbeid (følgende komponenter er inkludert: CO2, BC, CH4, NH3, NMVOC, PM10, PM2.5 and NOx) fra bygningsaktiviteter basert på «bottom-up» prinsipper.
En slik modell vil gjøre det mulig å estimere utslipp på forskjellige nivåer, dvs. fra den enkelte byggeplass til kommune og opp til nasjonalt nivå.
Så vidt vi vet er det ingen eksisterende utslippsmodeller som gir denne informasjonen eller som har kartlagt hva som finnes/trengs av inngangsdata for å utvikle en slik utslippsmodell. Det mest kritiske aspektet ved utforming av en «bottom-up» utslippsmodell er tilgjengeligheten av pålitelige inngangsdata som gjør det mulig å definere aktiviteten som genererer utslipp og deres romlige og tidsmessige fordeling.
I den første fasen er målet å kartlegge tilgjengelige inngangsdata, evaluere dem og legge grunnlaget for en «bottom-up»-utslippsmodell for NRMM innen bygg og anlegg. I den andre fasen av prosjektet er målet å utvikle en modell for å estimere finskala utslipp fra anleggsarbeid i Norge.
SIS-prosjekt designet i tett samarbeid mellom NILU og NIVA.
Prosjektets overordnete mål er å utvikle et metodisk rammeverk som kan hjelpe med å tenke strukturert og skaffe en systemisk tilnærming til å analysere urban miljørelatert bærekraft.
Det skal utvikles et metodisk rammeverk basert på det konseptuelle rammeverket for urban bærekraft, utviklet av det Europeiske Miljøbyrået. Det skal kobles til FNs bærekraftsmål ved å inkludere urban kontekst, sentrale aktiveringsfaktorer, urbane linser og byggeklosser for urban bærekraftig utvikling.
Naturbaserte løsninger
Vurdering av miljøgifter i det urbane miljøet
Atferdsendringer og involvering av befolkningen
Helse og velvære
SIS-prosjektet består av tre arbeidsgrupper (AG):
Prosjektresultatene skal
Prosjektet har som mål å se på nye behandlingsmåter for hjerneskade. Prosjektet vil belyse de særlige fordelene denne tilnærmingen har til behandling av hjerneslag, men dette er en metode som også kan videreføres til andre typer lidelser knyttet til hjernen, som for eksempel traumatisk hjerneskade, Parkinsons og Alzheimers sykdom.
I tillegg til den terapeutiske og de mekanistiske effektene, så vil prosjektet også se på de toksiske effektene av GOT-NP med hovedvekt på de potensielle gentoksiske effektene. Dette er det viktig å ha kunnskap om når man tester ut nye medisiner og det er også et regulatorisk krav.
Akutt hjerneslag fører årlig til om lag 6,5 millioner dødsfall og er en av de viktigste årsakene til dødsfall og uførhet i verden i dag. Sykdommen blir i dag behandlet med blodproppoppløsende midler, men mange får ingen tilfredsstillende behandling i det hele tatt og man regner med at mindre en 40% av tilfellene ender med et godt utfall. Ved et hjerneslag kan mengden glutamat i hjernen øke til et nivå som kan føre til alvorlig hjerneskade. Glutamat er det signalstoffet som det er mest av i hjernen og en forsterket aktivering av glutamatreseptorer kan føre til at nerveceller dør. En behandling som kan redusere økningen i glutamatnivået i hjernen etter et slag kan forbedre utfallet av sykdommen. Glutamat Oxaloacetat Transaminase (GOT) er et enzym som fremmer nedbryting av glutamat i blodbanen. Det er vist i forsøk at GOT kan redusere nivåene av glutamat i blodet som igjen bidrar til en økt utskillelse av glutamat fra hjernen. Dette kan videre bidra til at skadene i hjernen etter et slag reduseres og at pasienten henter seg inn igjen raskere.
En viktig begrensning i forbindelse med behandling med GOT er at enzymet skilles så raskt ut av kroppen. Prosjektet ønsker derfor å utvikle en GOT nanopartikkel (GOT-NP) som har en mye lengre oppholdstid i kroppen og som derfor kan virke over lenger tid, og som kan ha sin terapeutiske virkning i området som er skadet. En opphopning av GOT-NP ved området som er påvirket av hjerneslaget kan fremme utskillelsen av glutamat til blodbanen fra hjernen og derved redusere skadeeffektene. GOT-NP skal utvikles ved å binde GOT til en såkalt biopolymer som er stoffer som består av store molekyler med en repeterende strukturell enhet.
Prosjektet har som mål å se på nye behandlingsmåter for hjerneskade. Prosjektet vil belyse de særlige fordelene denne tilnærmingen har til behandling av hjerneslag, men dette er en metode som også kan videreføres til andre typer lidelser knyttet til hjernen, som for eksempel traumatisk hjerneskade, Parkinsons og Alzheimers sykdom. I tillegg til den terapeutiske og de mekanistiske effektene, så vil prosjektet også se på de toksiske effektene av GOT-NP med hovedvekt på de potensielle gentoksiske effektene. Dette er det viktig å ha kunnskap om når man tester ut nye medisiner og det er også et regulatorisk krav.
Partnerne i prosjektet kommer fra Canada (koordinator), Spania, Tyrkia og Norge. Den canadiske partneren er ansvarlig for syntese og karakterisering av GOT-NP. Den spanske partneren er ansvarlig for uttestingen av GOT-NP på dyr. Den tyrkiske partneren er ansvarlig for å belyse de cellulære mekanismene for den beskyttende effekten av GOT-NP, mens den norske partneren er ansvarlig for toksisitettestingen med fokus på gentoksisitet. Mekanisme- og toksisitettestingen vil bli gjennomført på cellekulturer som er relevante ved hjerneslag slik som nerveceller og astrocytter, og celler knyttet til blodkar i hjernen som vil være der GOT-NP vil ha sin sterkeste virkning.