Fra NILUs årsrapport 2015: Luftforurensning kjenner ingen landegrenser. Partikler som slippes ut fra kilder langt fra Norge kan fraktes hit gjennom atmosfæren og finnes igjen i den norske naturen. Særlig mose har vist seg å være nyttig når forskerne skal kartlegge atmosfærisk nedfall av tungmetaller i miljøet.
I en ny artikkel publisert i Nature presenterer teamet bak «Airborne Volcanic Object Imaging Detector – AVOID» resultatene av et eksperiment utført over Atlanterhavet i 2013. Der viste de at AVOID kan oppdage og kvantifisere vulkansk aske i en kunstig askesky.
Jo lenger en miljøgift klarer seg ute i miljøet, jo større potensiale har den for å skade mennesker, dyr og natur. Noen miljøgifter klarer seg hele veien fra Ekvator til Arktis, men ikke uten å oppdages underveis.
Miljøovervåkningen i grenseområdene har avdekket forhøyede nivåer av tungmetaller i fisk, bær og sopp på norsk side av grensen. Lokalbefolkningen i området er bekymret, og ønsker seg både mer informasjon og mer oppmerksomhet rundt forurensningssituasjonen.
Sofia Eirini Chatoutsidou forsvarte sin doktorgradsavhandling ved the Technical University of Crete 20. mai i år. Avhandlingen bar tittelen “Physical processes of indoor aerosols in modern microenvironments”.
NILU har snudd skuta, og gått fra underskudd i 2014 og 2013 til et solid overskudd i 2015.
Fra NILUs årsrapport 2015: NILU eier og driver en lang rekke såkalte bakgrunnsstasjoner rundt om i Norge. Disse stasjonene står litt utenfor allfarvei, og måler atmosfæriske tilførsler og sammensetning, klimadrivere, ozonlaget og UV-stråling.
Fra NILUs årsrapport 2015: Selv om den europeiske luftkvaliteten har blitt betraktelig bedre i løpet av de siste tiårene, anslås det fortsatt at mer enn 1500 dødsfall hvert år kan kobles til dårlig luftkvalitet bare i Norge.
De fleste vet at de kan være utsatt for dårlig luftkvalitet når de er ute, særlig i nærheten av trafikk. Men visste du at du også kan utsettes for luftforurensning inne i bilen, via bilens ventilasjonssystem?
Prosjektet ECLECTIC er NILUs første steg inn i dette relativt nye forskningsområdet, som igjen kan lede til nye markeder.
Ny teknologi og nye typer bærbare sensorer gjør det mulig å måle luftkvalitet på nye måter og i langt større utstrekning enn før. Det gjør det også enklere å invitere deg og meg med på å bidra til forskningen.
Brussel, 31. mai: FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) presenterer i dag rapporten «Towards Cleaner Air». Den fremhever de viktigste resultatene av, og gjenværende utfordringer for Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (CLRTAP).
Metangass som frigjøres fra den arktiske havbunnen i løpet av sommermånedene fører til at konsentrasjonen av metan i havet stiger. Overraskende lite av metangassen som stiger opp gjennom havet ser ut til å nå atmosfæren om sommeren, konkluderer norske forskere i en ny studie.
NILU er partner i CLAIR-City prosjektet, et konsortium av universiteter og forskningsinstitusjoner som ledes av Trinomics fra Nederland.
Det EU-finansierte prosjektet har en ramme på 6,7 millioner euro, og skal engasjere europeiske innbyggere i seks land i å forske på hvordan deres egen adferd påvirker luftkvalitet, helse og klimagassutslipp. Til dette skal de bruke spesiallagde apper og spill for smarttelefoner.
Tildelinger på 32 millioner kroner fordelt på sju prosjekter, og over 300 000 kr per forskerhode; NILU blir trukket fram som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder uttelling innen EU-programmet Horisont 2020.
Tsjernobyl, 26. april 1986: Kl. 01.24 ødelegger en dampeksplosjon det 2000 tonn tunge grafittdekket over Nr. 4, den nyeste reaktoren på Tsjernobyl-kraftverket. Eksplosjonen slynger deler av reaktoren 1000 meter opp i luften. Det atmosfæriske oksygenet antenner grafitten, og tre sekunder senere skjer en termisk eksplosjon som skyter ut radioaktivt drivstoff.
26. april 1986 inntraff den katastrofale Tsjernobyl-ulykken ved atomkraftverket Tsjernobyl nær byen Pripjat i Ukraina. I etterkant spilte NILU en innledende rolle i etableringen av det norske nettverket for overvåkning av radioaktivitet.
Vi har alle vært ute en varm dag i april, og sett virvelvinder av støv reise seg fra fortauet og veien idet vinden griper tak eller en bil kjører fort forbi. Dette vårstøvet består hovedsakelig av slitasjepartikler fra vei pga. bruk av piggdekk gjennom vinteren. Disse partiklene kommer i tillegg til andre partikler i lufta vi puster inn i løpet av året, fra eksos, vedfyring og forurensing som føres med vinden langveisfra.
Hvordan kvitter vi oss med avfall, samtidig som vi tar vare på miljøet? Med støtte fra NILU-forskere har temaet nå blitt del av et pedagogisk program på universitetsnivå i Latvia.
Pavlof-vulkanen i Alaska startet et nytt utbrudd 27. mars, og forsker Nina Iren Kristiansen ved NILUs avdeling for atmosfære og klima har laget en simulering som viser at svoveldioksidskyen fra utbruddet nådde Norge sent lørdag kveld.
Så fort veibanen blir fri for snø og is, stiger svevestøvnivået i de fleste norske byer. Hva er det som gjør at våren er høysesong for luftforurensning?
Tidlig påske betyr mindre intense solstråler. Likevel gjør tynnere ozonlag at påskesola kan bli opptil 20 prosent sterkere enn normalt for årstiden. Skal du til fjells bør du derfor beskytte både huden og øynene.
Luftmassene i atmosfæren over Arktis har vært veldig stabile over lengre tid denne vinteren, med en meget kald stratosfære. Det betyr et tynnere ozonlag, men betyr det også hull i ozonlaget?
Det nye verktøyet kalles NEAT, som står for Nested Environmental status Assessment Tool.
Brüssel, 10. mars 2016: Den atmosfæriske forskningsinfrastrukturen ACTRIS blir nå en del av ESFRI – det europeiske veikartet for forskningsinfrastrukturer.
Nivåene av klimagassen metan stiger mer enn forventet både ved målestasjonene på Svalbard og i Sør-Norge, og er de høyeste målt noen gang.