Fra NILUs årsmagasin 2011: Den økende bruken av nanopartikler innenfor industrielle prosesser og forbrukerprodukter reiser spørsmål om sikkerhet. For å gjøre verden litt tryggere, utvikler NILUs helseeff ektlaboratorium metoder for å fi nne ut mer om de toksiske eff ektene av nanopartikler. Anna Huk er en av de nyankomne forskerne.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Seniorforsker Armin Wisthaler kan med NILUs nye massespektrometer påvise flyktige forurensninger i meget høy hastighet, og stoffer som aldri tidligere er blitt påvist. Det er nå også mulig å analysere organiske forurensninger til atmosfæren fra et fly i fart, å studere ukjente kjemiske reaksjoner i luft innendørs og mye annet.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Overvåkning er avgjørende for alle områder innenfor geofag og miljøforskning. Seniorforsker Rona L. Thompson samler inn atmosfæriske data fra globale overvåkningsnettverk, spesielt fra Arktis og Sørøst- Asia, og bruker dem i modeller for å overvåke utslipp av drivhusgasser – en svært viktig oppgave for å forstå den globale klimautviklingen.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Luftkvaliteten i flere store norske byer er nå så dårlig at den forårsaker betydelige helseproblemer, og i verste fall kan luftkvaliteten bli enda verre i årene som kommer. – Den gode nyheten er at det finnes tiltak som kan skape bedre luftkvalitet, forteller NILUs Leonor Tarrasón.
NILUs Fred Prata har utviklet et «askekamera», som varsler flyene om askeskyer, slik at flyene skal unngå å måtte stå på bakken ved vulkanutbrudd. Kameraet er nå testet på EasyJets fly.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Den gode nyheten: De fleste POPer i arktis har vist synkende trender siden 1990-tallet. Den dårlige nyheten: Effektene av klimaendringer kan svekke denne utviklingen.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Klimaendringer fører til økt spredning av persistente organiske miljøgifter (persistent organic pollutants – POPs), og dermed menneskenes og miljøets sårbarhet for skadelige effekter. Dette gir grunn til bekymring. Samtidig har NILU-forskere oppdaget at tiltak som i utgangspunktet har som mål å redusere utslipp av drivhusgasser, utilsiktet fører til reduserte utslipp av POPer og andre miljøgifter.
Fra NILUs Årsmagasin 2011: Tre dager etter et vulkanutbrudd på Island i mai 2011, advarte Met Office i London om at aske i luftrommet over store deler av Sør-Norge kunne representere en fare for flytrafikken. Men norske eksperter hadde egne modeller og gode satellittdata, og konkluderte med at flytrafikken kunne gå som normalt.
Klimameldingen 2012 slår fast at det fortsatt skal satses på forskning på effekter og tiltak, og på selve klimasystemet. Forskningen er også høyt prioritert i regjeringens nordområdesatsing, hvor kunnskap beskrives som selve navet i hele utviklingen av Nordområdene. Men spørsmålet er, satses det like sterkt på miljøovervåkningen, selve hjørnesteinen i klimaforskningen?
Vegetabilske matvarer i Norge viser lave nivåer av bly, kadmium og tinn. Dette viser en undersøkelse av frukt, grønnsaker og nøtter fra det norske markedet.
Lars-Otto Reiersen AMAP ble nylig utmerket med den prestisjetunge internasjonale SETAC Rachel Carlson award i Berlin.
Regjeringen har gjort en grundig jobb med klimameldingen mener NILU. Instituttet vil spesielt fremheve fortsatt satsing på klimaforskning, etablering av et klimafond og den lovte satsingen på kollektiv og sykkelveier som viktige felt for å nå de ambisiøse kuttmålene.
Hvordan endres albedo når snøen og isdekket endres? En gruppe norske forskere dro til toppen av Grønlandsisen for å måle endringer i refleksjon fra snøen (albedo). VAUUAV-prosjektet har som mål å fremskaffe data som skal gi viktige innspill til klimaforskningen. En viktig utfordring var å utvikle metodikk for å utføre målinger ved hjelp av et fjernstyrt fly. Dette gjør det mulig å fremskaffe data som dekker store områder i løpet av kort tid
Knut Breivik ved NILU er premiert av tidsskriftet Environmental Science & Technology for artikkelen: ”Are Reductions in Industrial Organic Contaminants Emissions in Rich Countries Achieved Partly by Export of Toxic Wastes?”
For å få plass til nye prioriteringer, vil Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, redusere overvåkningen av bl.a. forsurende stoffer. NILU er bekymret for at nær 40 år lange tidsserier om klimasystemet og klimaeffekter nå går tapt.
Raunes Fiskefarm har i flere brev til miljøforvaltningen lagt fram dokumentasjon på det de mener er omfattende miljøforurensning fra AF Decom Offshores (AFDO) miljøbase i Vats. NILUs analyser, som er brukt i dokumentasjonen, er tatt helt ut av sin sammenheng.
Varsler for kommende måneders værstatistikk utnytter ikke all den informasjonen som er tilgjengelig om hav, is, snødekke og atmosfære.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ber Vegdirektoratet om å erstatte dagens miljøfartsgrenser i Oslo med permanent 70 kilometer fartsgrense. Dette skjer i påvente av en endelig klargjøring av regelverk for miljøfartsgrenser.
NILU er glad for at det nå skjer en avklaring av regelverket rundt miljøfartsgrenser. Biltrafikken er en av de største kildene til lokal luftforurensning og det er avgjørende at myndighetene har nødvendige verktøy tilgjengelig for å iverksette tiltak for å beskytte befolkningen mot helsefarlige utslipp.
NILUs bidrag til polarforskningen er viktig, viser en ny rapport fra NIFU. Den rangerer NILU på topp blant norske forskningsinstitusjoner når det gjelder vitenskapelige siteringer.
– COMETprosjektet vil utforske hvordan vi kan arbeide sammen for å «handle lokalt, men tenke globalt», sier Alice Newton, forsker på globale endringer ved NILU.
De siste årene har vist en foruroligende utvikling av NO2-utslipp i norske storbyer. Hovedkilden er veitrafikken og teknologiutviklingen for dieselkjøretøy. Denne trenden kan føre til stadig høyere NO2-konsentrasjoner i luft med et forventet høydepunkt i 2015.
Mens skroget til det forliste skipet Costa Concordis venter på å bli hevet, håper forskerne fra EU-prosjektet HydroNet å kunne benytte sin nyutviklede robot-katamaran for å måle ulike kjemikalier i vannet.
Halvparten av globale kullutslipp blir ikke tatt hensyn til. Stadig flere land innfører regler for å minske helse- og miljøfarlige utslipp fra kullkraftverk. EU har gjort det, og nylig har også USA, Canada og Kina gjort det. Men verden tar ikke med halvparten av alle kullutslipp ved ikke å stille krav på rensing ved oppvarming med kull i husholdninger og småindustri. Det hevder forsker og avdelingsdirektør Jozef M. Pacyna ved NILU ved en vitenskapelig FN-konferanse i Norge.
Kari Nygaards budskap var tydelig på Klifs miljøgiftkonferanse: Overvåkning og forskning er avgjørende for å forstå problemet med spredning av miljøgifter og for å finne de riktige tiltakene. NILUs direktør var en av hovedinnlederne på miljøgiftkonferansen som Klima- og forurensningsdirektoratet og Forskningsrådet holdt i fellesskap i går.