Det europeiske miljøbyrået (EEA) meldte nylig at i 2011 var luftforurensning årsak til mer enn 450 000 for tidlige dødsfall i Europa. Også i Norge kan luftkvaliteten – særlig i byer om vinteren – av og til være dårlig nok til at mennesker med astma og andre luftveisplager må være forsiktige. Men hvordan vet vi hvilke dager dette er?
Våren 2013 samlet forskere inn egg fra svarthvit fluesnapper, lever fra brunrotter og hele meitemark. Innsamlingen var del av en studie der målet er å finne ut hva slags miljøgifter dyr som lever i byer får i seg, og hvordan den samlede forurensningssituasjonen er i urbane strøk.
Onsdag kveld meldte VG at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) nå vil åpne formell sak mot Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Forurensningsnivået i Oslo og flere andre norske byer har i flere år ligget over de tillatte grenseverdiene – og langt over det som er helsemessig forsvarlig.
Anne Karine Halse, ingeniør ved NILUs avdeling for miljøkjemi (MILK) forsvarte tirsdag 16. desember sin doktorgradsavhandling ”Long-Range atmospheric transport and deposition of organic pollutants (POPs) in North Western Europe”.
– All my life is work, sier nanoforskeren Maria ivrig, mens hun på engelsk, og med den største selvfølge, kaster rundt seg med ord som cytotoksisitet, genotoksisitet, oksidativt stress, nanomaterialer… Hun er leder av Helseeffektlaboratoriet på NILU, og er mer enn normalt engasjert i sine prosjekter. Hun har ikke vært lett å «fange» til denne samtalen.
Siden tidlig på 2000-tallet har NILU, på oppdrag fra blant andre European Space Agency (ESA), vært store på databaser. Instituttet har driftet og vedlikeholdt flere versjoner av databaseinfrastrukturen ESA Validation Data Centre (EVDC), som tilbyr forskere et elektronisk informasjonssystem som kan håndtere og utnytte store datasett for jordobservasjonsoppdrag og applikasjoner.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) lanserte den nye «Air Quality in Europe 2014»-rapporten i går. Ifølge rapporten koster luftforurensning i Europa oss dyrt, og mens lover og regler har forbedret den samlede luftkvaliteten, er luftforurensning fortsatt den viktigste miljørelaterte trusselen mot menneskers helse.
– Vinduet for å handle minsker ekstremt fort, sa professor Karen O’Brien under den norske lanseringen av FNs klimapanels femte hovedrapport. – Om vi ikke reduserer utslippene nå, blir det enda vanskeligere å nå togradersmålet.
Forskningsdirektøren for avdeling for atmosfære og klima (ATMOS) lar seg fascinere av naturfenomener – hvordan naturens ulike prosesser påvirker hverandre, hvordan meteorologien spiller inn, og det å forstå utviklingen over tid.
Vi omgir oss med stadig flere nye kjemikalier, og eksponeres daglig for en rekke stoffer og blandinger av stoffer vi ikke fullt ut kjenner virkningen av. Vi kommer i kontakt med disse kjemiske forbindelsene gjennom mat, klær, kosmetikk, møbler, luft og annet.
Pukkverk, sandtak og liknende medfører ofte både støy- og støvplager. NILU er blant de virksomhetene som kan utføre målinger av nedfallsstøv etter NS4852.
Om den positive utviklingen fortsetter vil ozonlaget være tilbake på 1980-nivå rundt år 2050, ifølge rapporten utgitt av FNs miljøprogram (UNEP) og FNs World Meteorological Organization (WMO) 10. september i år.
I 2013 nådde mengden drivhusgasser i atmosfæren et nytt rekordnivå, som følge av det økte karbondioksidnivået.
Det melder Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i sin årlige «Greenhouse Gas Bulletin». Dette understreker behovet for felles internasjonal aksjon mot akselererende og svært krevende klimaendringer.
Vi vil i nær fremtid kunne forenkle overvåkningen av luftkvaliteten i byer ved at innbyggerne tar i bruk sensorteknologi og mobile applikasjoner.
EU-prosjektene CITI-SENSE og Citi-Sense-MOB vil gjøre innbyggerne i stand til å overvåke luftkvaliteten i sitt nærmiljø, og iverksette tiltak for å påvirke politikere og beslutningsprosesser.
Man skulle tro at alle forskere ville synes at det er en stor ære å bli kåret til en av Reuters mest siterte forskere («Highly Cited Researchers»). Men for noen er forskning viktigere enn renommé.
Forskere lurer på om metanutslipp fra havbunnen kan være én kilde til de økte metannivåene i atmosfæren. Nå koordinerer de målinger fra skip, fly og havbunnen, samt fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard for å finne ut mer om dette
NILU har utført målinger av luft- og nedbørkvalitet i Sør-Varanger siden 1974. De viser hvordan forurensning fra smelteverkene i Nikel påvirker miljøet i grenseområdene mellom Norge og Russland. En ny rapport for måleperioden april 2013 – mars 2014 viser høye konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller.
Å avdekke nye miljøforurensninger er som å lete etter nåla i høystakken. For å gjøre letingen enklere utvikler forskere modeller. De brukes som kart for hvilke stoffer man bør lete etter, hvor og når.
I en ny studie finansiert av Norges Forskningsråd gjennom FRIPRO fant forskere fra NILU, UiO og universitetene i Toronto og Lancaster ut at nesten en fjerdedel av alt utrangert elektrisk og elektronisk avfall fra OECD-land ender opp i så få som syv utviklingsland – med store potensielle helserisikoer for menneskene som bor der.
Er det mulig at folk i Bodø kan kjenne røyklukt fra en skogbrann i Sverige, mer enn hundre mil unna?
Ja, sier NILUs forskere, og bygger oppunder svaret med en simulering som viser hvordan røyk- og sotpartiklene føres med vinden over flere dager.
Svart og blank med hvite «øyne» står NILUs siste kreasjon klar på arbeidsbenken. Nå er «kuben» med sine seks målere for infrarød stråling klar til å sveve gjennom skyene.
Snart er det sommerferie igjen, og mange av oss skal nyte livet ved sjøen. Men det er ikke bare ren strand og klart vann som venter oss, men også sneiper, fiskeutstyr, engangsgriller, flasker, bokser og plastsøppel.
Vi som bor i Norden nyter stort sett godt av ren luft. Men hva med når vi drar på ferie? Med støtte i luftmålinger fra hele verden kan vi si at jo lenger hjemmefra vi drar, jo mer forurenset er lufta.
Den gode, silkeglatte følelsen når du smører deg inn med fuktighetskrem etter dusjen kommer fra en type kjemikalier som kalles siloksaner. De samme stoffene finner forskerne igjen i hårsjampo, rengjøringsmidler, bilvoks – og torsk.