Vellykket samarbeid mellom forskning og politikk
19. januar i år ble FN-landene enige om en bindende miljøavtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv.
30 års arbeid fra forskere og politiske beslutningstakere verden over er nå endelig ved veis ende, og vil få stor betydning for millioner av mennesker.
Unikt formidlingsprosjekt i opplevelsessenteret Polaria i Tromsø. Prosjektet «Vår syntetiske hverdag» er formidling av kunnskap om miljøgifter i nordområdene. Kunstnere og forskere har gått sammen for å gjøre et vanskelig tema lettere å forstå og spennende å sette seg inn i. – Dette har vært skikkelig nybrottsarbeid, sier Dorte Herzke fra NILU.
Tre mann fra NILU, Chris Lunder, Jan Wasseng og Are Bäcklund, er for tiden på sitt årlige seksukers opphold på Troll forskningsstasjon i Antarktis. Her skal de skal rigge opp nytt utstyr og instrumentering på NILUs målestasjon, og foreta service og kalibrering av instrumentene.
Når nettene blir lange og kulda setter inn, så kommer også de høyeste verdiene av luftforurensning. Varslene lyser rødt og forteller at lufta faktisk ikke er fri for alle. Men hva hjelper og hva hjelper ikke? Helt ferskt er forslaget fra NAF om å ha miljøfartsgrense kun for tunge biler og kun på enkelte dager med høy luftforurensning.
Har du noensinne tenkt på hva som egentlig skjer med alt av deodoranter og kremer og sminke som vi smører på oss? Forsvinner det bare? Eller kanskje ikke? Ny forskning har for første gang målt sikre nivåer av to typer siloksaner i luftprøver fra Arktis. Kildene er områder mye lenger sør, noe som vekker bekymring.
Europeiske forskere på luftforurensning og helse samarbeider med myndigheter og brukere i EU-prosjekt for bedre luftkvalitet i Europa.
Å involvere lokalbefolkningen er et viktig prinsipp i et nytt EU-prosjekt. Miljøprosjektet CITI-SENSE prøver nye veier ved å kombinere vitenskapelige metoder, teknologiutvikling og brukermedvirkning. Nylig var det ”kick-off” for prosjektet i Tsjekkia.
Tirsdag 6. november åpnet den nasjonale Miljøprøvebanken i CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn i Forskningsparken i Oslo. Miljøprøvebanken tar vare på prøver som i framtiden vil gjøre det mulig å spore miljøgifter vi ennå ikke kjenner til.
Den nye nettsiden ModLUFT skal veilede og gi råd til kommuner, industribedrifter, vei-eiere og konsulenter i bruk av modeller til ulike oppgaver knyttet til luftforurensning.
Fredag 5. oktober forsvarte Kyrre Sundseth sin doktoravhandling ved Gdansk University of Technology, Chemistry Department. Han presenterte sin avhandling “A novel combination of methods developed for decision support on abatement of mercury in Europe”, og gjorde en svært bra presentasjon. Jozef Pacyna ved NILU har vært Kyrres veileder.
Mer enn 30 kulturminneprosjekter ble presentert på den europeiske konferansen om bevaring av kulturminner (EWCHP) på Kjeller. Et engelsk prosjekt viser at temperaturøkning som følge av klimaendringer kan påvirke bevaringsverdige kulturgjenstander.
Tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske storbyer har vært på dagsordenen i lang tid, men samferdselsministeren er negativ til Vegdirektoratets forslag om lavutslippssoner. Hun peker på andre tiltak som like effektive og mer rettferdig. Hva er effekten av de forskjellige tiltakene? NILU forsøker å gi et bilde.
Prof Jozef Pacyna mottok i går prisen Lifetime Achievement Award – LAA for sin livslange forskning på miljøgifter. Prisen deles ut av ICHMET – den internasjonale konferansen om tungmetaller i mijøet (International Conference on Heavy Metals in the Environment – ICHMET). Det er første gang prisen deles ut. Pacyna mottok prisen sammen med Jerome Nriagu fra universitetet i Michigan.
Nina Iren Kristiansen, forsker ved NILU, forsvarte fredag 21. september sin doktorgradsavhandling «Quantifying emission sources, transport and removal time scales of atmospheric pollutants» .
Den årlige rapporten Luftkvalitet i Europa som publiseres i dag av det Europeiske miljøbyrået (EEA), viser fortsatt behov for tiltak mot luftforurensningen i Europa.
16. september var det 25 år siden den internasjonale avtalen om å beskytte ozonlaget ble inngått. Det er all grunn til å feire. Ozonlaget er på bedringens vei, og avtalen har spart atmosfæren for mange milliarder tonn klimagasser.
CO2-verdiene som ble målt på Svalbard i april 2012 lå høyere enn det som noensinne er blitt målt i Norge.
Det infrarøde systemet som sporer og varsler om det er vulkanaske i luften, har gjennomgått vellykkede testrunder på Airbus i Toulouse, Frankrike. – Vi kan nå konstatere at systemet også virker i de store marsjhøydene, hvor de internasjonale ruteflyene opererer, sier dr. Fred Prata fra NILU, hjernen bak detektorsystemet.
Dorte Herzke ved NILU prøver å løse et mysterium, hvor det mystiske PFAS (Perfluorerte stoffer) kommer fra – en gruppe miljøgifter som er observert i nesten alle organismer og økosystemer i hele verden, inkludert i mennesker.
Oslos bystyre har nylig vedtatt å forby dieselbiler på årets mest forurensede dager. Beslutningen har vakt oppsikt, men støttes av forskere ved NILU.
En ny rapport ”PCB på Svalbard” bekrefter at PCB ennå ikke er forsvunnet fra Svalbard. Flere kilder er blitt identifisert i lokale gruvesamfunn.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Den økende bruken av nanopartikler innenfor industrielle prosesser og forbrukerprodukter reiser spørsmål om sikkerhet. For å gjøre verden litt tryggere, utvikler NILUs helseeff ektlaboratorium metoder for å fi nne ut mer om de toksiske eff ektene av nanopartikler. Anna Huk er en av de nyankomne forskerne.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Seniorforsker Armin Wisthaler kan med NILUs nye massespektrometer påvise flyktige forurensninger i meget høy hastighet, og stoffer som aldri tidligere er blitt påvist. Det er nå også mulig å analysere organiske forurensninger til atmosfæren fra et fly i fart, å studere ukjente kjemiske reaksjoner i luft innendørs og mye annet.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Overvåkning er avgjørende for alle områder innenfor geofag og miljøforskning. Seniorforsker Rona L. Thompson samler inn atmosfæriske data fra globale overvåkningsnettverk, spesielt fra Arktis og Sørøst- Asia, og bruker dem i modeller for å overvåke utslipp av drivhusgasser – en svært viktig oppgave for å forstå den globale klimautviklingen.