Tirsdag 6. november åpnet den nasjonale Miljøprøvebanken i CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn i Forskningsparken i Oslo. Miljøprøvebanken tar vare på prøver som i framtiden vil gjøre det mulig å spore miljøgifter vi ennå ikke kjenner til.
Den nye nettsiden ModLUFT skal veilede og gi råd til kommuner, industribedrifter, vei-eiere og konsulenter i bruk av modeller til ulike oppgaver knyttet til luftforurensning.
Fredag 5. oktober forsvarte Kyrre Sundseth sin doktoravhandling ved Gdansk University of Technology, Chemistry Department. Han presenterte sin avhandling “A novel combination of methods developed for decision support on abatement of mercury in Europe”, og gjorde en svært bra presentasjon. Jozef Pacyna ved NILU har vært Kyrres veileder.
Mer enn 30 kulturminneprosjekter ble presentert på den europeiske konferansen om bevaring av kulturminner (EWCHP) på Kjeller. Et engelsk prosjekt viser at temperaturøkning som følge av klimaendringer kan påvirke bevaringsverdige kulturgjenstander.
Tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske storbyer har vært på dagsordenen i lang tid, men samferdselsministeren er negativ til Vegdirektoratets forslag om lavutslippssoner. Hun peker på andre tiltak som like effektive og mer rettferdig. Hva er effekten av de forskjellige tiltakene? NILU forsøker å gi et bilde.
Prof Jozef Pacyna mottok i går prisen Lifetime Achievement Award – LAA for sin livslange forskning på miljøgifter. Prisen deles ut av ICHMET – den internasjonale konferansen om tungmetaller i mijøet (International Conference on Heavy Metals in the Environment – ICHMET). Det er første gang prisen deles ut. Pacyna mottok prisen sammen med Jerome Nriagu fra universitetet i Michigan.
Nina Iren Kristiansen, forsker ved NILU, forsvarte fredag 21. september sin doktorgradsavhandling «Quantifying emission sources, transport and removal time scales of atmospheric pollutants» .
Den årlige rapporten Luftkvalitet i Europa som publiseres i dag av det Europeiske miljøbyrået (EEA), viser fortsatt behov for tiltak mot luftforurensningen i Europa.
16. september var det 25 år siden den internasjonale avtalen om å beskytte ozonlaget ble inngått. Det er all grunn til å feire. Ozonlaget er på bedringens vei, og avtalen har spart atmosfæren for mange milliarder tonn klimagasser.
CO2-verdiene som ble målt på Svalbard i april 2012 lå høyere enn det som noensinne er blitt målt i Norge.
Det infrarøde systemet som sporer og varsler om det er vulkanaske i luften, har gjennomgått vellykkede testrunder på Airbus i Toulouse, Frankrike. – Vi kan nå konstatere at systemet også virker i de store marsjhøydene, hvor de internasjonale ruteflyene opererer, sier dr. Fred Prata fra NILU, hjernen bak detektorsystemet.
Dorte Herzke ved NILU prøver å løse et mysterium, hvor det mystiske PFAS (Perfluorerte stoffer) kommer fra – en gruppe miljøgifter som er observert i nesten alle organismer og økosystemer i hele verden, inkludert i mennesker.
Oslos bystyre har nylig vedtatt å forby dieselbiler på årets mest forurensede dager. Beslutningen har vakt oppsikt, men støttes av forskere ved NILU.
En ny rapport ”PCB på Svalbard” bekrefter at PCB ennå ikke er forsvunnet fra Svalbard. Flere kilder er blitt identifisert i lokale gruvesamfunn.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Den økende bruken av nanopartikler innenfor industrielle prosesser og forbrukerprodukter reiser spørsmål om sikkerhet. For å gjøre verden litt tryggere, utvikler NILUs helseeff ektlaboratorium metoder for å fi nne ut mer om de toksiske eff ektene av nanopartikler. Anna Huk er en av de nyankomne forskerne.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Seniorforsker Armin Wisthaler kan med NILUs nye massespektrometer påvise flyktige forurensninger i meget høy hastighet, og stoffer som aldri tidligere er blitt påvist. Det er nå også mulig å analysere organiske forurensninger til atmosfæren fra et fly i fart, å studere ukjente kjemiske reaksjoner i luft innendørs og mye annet.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Overvåkning er avgjørende for alle områder innenfor geofag og miljøforskning. Seniorforsker Rona L. Thompson samler inn atmosfæriske data fra globale overvåkningsnettverk, spesielt fra Arktis og Sørøst- Asia, og bruker dem i modeller for å overvåke utslipp av drivhusgasser – en svært viktig oppgave for å forstå den globale klimautviklingen.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Luftkvaliteten i flere store norske byer er nå så dårlig at den forårsaker betydelige helseproblemer, og i verste fall kan luftkvaliteten bli enda verre i årene som kommer. – Den gode nyheten er at det finnes tiltak som kan skape bedre luftkvalitet, forteller NILUs Leonor Tarrasón.
NILUs Fred Prata har utviklet et «askekamera», som varsler flyene om askeskyer, slik at flyene skal unngå å måtte stå på bakken ved vulkanutbrudd. Kameraet er nå testet på EasyJets fly.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Den gode nyheten: De fleste POPer i arktis har vist synkende trender siden 1990-tallet. Den dårlige nyheten: Effektene av klimaendringer kan svekke denne utviklingen.
Fra NILUs årsmagasin 2011: Klimaendringer fører til økt spredning av persistente organiske miljøgifter (persistent organic pollutants – POPs), og dermed menneskenes og miljøets sårbarhet for skadelige effekter. Dette gir grunn til bekymring. Samtidig har NILU-forskere oppdaget at tiltak som i utgangspunktet har som mål å redusere utslipp av drivhusgasser, utilsiktet fører til reduserte utslipp av POPer og andre miljøgifter.
Fra NILUs Årsmagasin 2011: Tre dager etter et vulkanutbrudd på Island i mai 2011, advarte Met Office i London om at aske i luftrommet over store deler av Sør-Norge kunne representere en fare for flytrafikken. Men norske eksperter hadde egne modeller og gode satellittdata, og konkluderte med at flytrafikken kunne gå som normalt.
Klimameldingen 2012 slår fast at det fortsatt skal satses på forskning på effekter og tiltak, og på selve klimasystemet. Forskningen er også høyt prioritert i regjeringens nordområdesatsing, hvor kunnskap beskrives som selve navet i hele utviklingen av Nordområdene. Men spørsmålet er, satses det like sterkt på miljøovervåkningen, selve hjørnesteinen i klimaforskningen?
Vegetabilske matvarer i Norge viser lave nivåer av bly, kadmium og tinn. Dette viser en undersøkelse av frukt, grønnsaker og nøtter fra det norske markedet.