I det siste har det vært flere nyhetsoppslag knyttet til utslippene fra smelteverkene i Nikel og Zapoljarnij, og hvordan disse påvirker luftkvaliteten i grenseområdene Norge-Russland. Særlig de høye konsentrasjonene av svoveldioksid (SO2) gir grunn til bekymring.
CO2-nivået på Svalbard lå over 400 ppm i de fem første månedene av 2013. Dette er rekordhøyt og i samsvar med målingene fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii, hvor det ble målt mer enn 400 ppm som timesgjennomsnitt for tre uker siden. 400 ppm CO2 er grensen som er indikert av FNs klimapanel for å nå togradersmålet med en rimelig sannsynlighet. Mauna Loa-målingen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet.
I mange år har non-target screening vært en av forskningens heteste ønskedrømmer. Nå har drømmen gått i oppfyllelse. Midt i ekstasen står nye problemstillinger i kø, for dette er svære saker.
NILU har vært aktiv i forsknings- og samarbeidsprosjekter i Kina de siste 20 årene. I nyere tid har dette bl.a. omfattet koordinering av to prosjekter til støtte for kvotehandel med SO2-utslipp i Shanxi-provinsen, og etablering av et informasjonssystem for luftkvalitet i Hubei-provinsen. Begge initiativene er finansiert av EuropeAid, EU – China EnvironmentalGovernance Programme (EGP).
Hver dag eksponeres vi for et stadig økende antall kjemikalier fra forskjellige kilder som leker, kosmetikk, elektronisk utstyr, byggevarer, mat og medisiner. Hva med barna våre? Kan vi sikre barn i sitt eget hjemmemiljø uten at de blir utsatt for eksponering av giftige produkter? NILU presenterte undersøkelsen «Kjemikalietest av barnerom» under Forbrukerrådets seminar i Litteraturhuset 14. mai.
Euronews, en europeisk, flerspråklig fjernsynskanal, har gjort en nyhetspresentasjon om MEMORI-prosjektet som er koordinert av NILU.
Hver dag eksponeres vi for et stort antall kjemikalier fra forskjellige kilder som leker, kosmetikk, elektronisk utstyr, byggevarer, mat og medisiner. Hva med barna våre? Kan vi sikre barn i sitt egen hjemmemiljø uten at de blir utsatt for eksponering av giftige produkter?
Elisabeth Pacyna, med Jozef Pacyna og Kyrre Sundseth, har skrevet en av de femti mest siterte artiklene i det velrenommerte tidsskriftet Atmospheric Environment i 2010-2011.
To nye prosjekter innen klimaforskning er nå godkjent av Forskningsrådet som del av et samarbeidsprogram med India. De to er «Økt kunnskap om sammenhengen mellom hydrologisk syklus og aerosoler» og «Klimaendringer og effekter på hydrologiske systemer i India».
Ole-Anders Braathen er ansatt som ny viseadministrerende direktør, Aasmund Fahre Vik er ny forskningsdirektør for avdeling for miljøkjemi, Alena Bartonova er ny direktør ved NILU UAE i Abu Dhabi og Trond Bøhler er ny EU/EØS-koordinator.
Paal Berg hadde sin siste dag som viseadministrerende direktør ved NILU 1. februar. Han kunne da se tilbake på 43 år ved NILU – først som kontorsjef, så som økonomisjef og deretter som assisterende instituttsjef fra 1992 og frem til 2009. Hans stilling ble etter dette endret til viseadministrerende direktør. Paal Berg er utdannet økonom ved Handelshøyskolen BI.
EU-prosjektet CleanSea skal se på plastavfall i verdenshavene, spesielt de som er tilknyttet Europa. NILU vil være ansvarlig for å samle inn data fra Nord-Atlanteren, undersøke mageinnholdet i marine fugler, analysere prøver og identifisere plastinnhold. Seniorforsker Dorte Herzke fra NILU vil lede dette arbeidet.
Vellykket samarbeid mellom forskning og politikk
19. januar i år ble FN-landene enige om en bindende miljøavtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv.
30 års arbeid fra forskere og politiske beslutningstakere verden over er nå endelig ved veis ende, og vil få stor betydning for millioner av mennesker.
Unikt formidlingsprosjekt i opplevelsessenteret Polaria i Tromsø. Prosjektet «Vår syntetiske hverdag» er formidling av kunnskap om miljøgifter i nordområdene. Kunstnere og forskere har gått sammen for å gjøre et vanskelig tema lettere å forstå og spennende å sette seg inn i. – Dette har vært skikkelig nybrottsarbeid, sier Dorte Herzke fra NILU.
Tre mann fra NILU, Chris Lunder, Jan Wasseng og Are Bäcklund, er for tiden på sitt årlige seksukers opphold på Troll forskningsstasjon i Antarktis. Her skal de skal rigge opp nytt utstyr og instrumentering på NILUs målestasjon, og foreta service og kalibrering av instrumentene.
Har du noensinne tenkt på hva som egentlig skjer med alt av deodoranter og kremer og sminke som vi smører på oss? Forsvinner det bare? Eller kanskje ikke? Ny forskning har for første gang målt sikre nivåer av to typer siloksaner i luftprøver fra Arktis. Kildene er områder mye lenger sør, noe som vekker bekymring.
Når nettene blir lange og kulda setter inn, så kommer også de høyeste verdiene av luftforurensning. Varslene lyser rødt og forteller at lufta faktisk ikke er fri for alle. Men hva hjelper og hva hjelper ikke? Helt ferskt er forslaget fra NAF om å ha miljøfartsgrense kun for tunge biler og kun på enkelte dager med høy luftforurensning.
Europeiske forskere på luftforurensning og helse samarbeider med myndigheter og brukere i EU-prosjekt for bedre luftkvalitet i Europa.
Å involvere lokalbefolkningen er et viktig prinsipp i et nytt EU-prosjekt. Miljøprosjektet CITI-SENSE prøver nye veier ved å kombinere vitenskapelige metoder, teknologiutvikling og brukermedvirkning. Nylig var det ”kick-off” for prosjektet i Tsjekkia.
Tirsdag 6. november åpnet den nasjonale Miljøprøvebanken i CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn i Forskningsparken i Oslo. Miljøprøvebanken tar vare på prøver som i framtiden vil gjøre det mulig å spore miljøgifter vi ennå ikke kjenner til.
Den nye nettsiden ModLUFT skal veilede og gi råd til kommuner, industribedrifter, vei-eiere og konsulenter i bruk av modeller til ulike oppgaver knyttet til luftforurensning.
Fredag 5. oktober forsvarte Kyrre Sundseth sin doktoravhandling ved Gdansk University of Technology, Chemistry Department. Han presenterte sin avhandling “A novel combination of methods developed for decision support on abatement of mercury in Europe”, og gjorde en svært bra presentasjon. Jozef Pacyna ved NILU har vært Kyrres veileder.
Mer enn 30 kulturminneprosjekter ble presentert på den europeiske konferansen om bevaring av kulturminner (EWCHP) på Kjeller. Et engelsk prosjekt viser at temperaturøkning som følge av klimaendringer kan påvirke bevaringsverdige kulturgjenstander.
Tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske storbyer har vært på dagsordenen i lang tid, men samferdselsministeren er negativ til Vegdirektoratets forslag om lavutslippssoner. Hun peker på andre tiltak som like effektive og mer rettferdig. Hva er effekten av de forskjellige tiltakene? NILU forsøker å gi et bilde.