Prosjekt

HackAIRs hovedmål var å utvikle og teste en åpen plattform for å sette innbyggerne i stand til å sette opp egne nettverk for overvåkning av luftkvalitet på en enkel måte. Det skulle også være enkelt å måle og offentliggjøre informasjon om luftforurensningsnivåer ved å benytte seg av sosiale online-nettverk, mobile og åpne maskinvareteknologier, samt strategier for å engasjere folk.

hackAIR-plattformen skulle gjøre det enklere å samle inn data fra:

• Målinger fra eksisterende målestasjoner for luftkvalitet og andre åpne data
• Bruker-genererte bilder av himmelen (enten offentlig tilgjengelige og geografisk og tids-merkete bilder fra sosiale medier-plattformer, eller bilder tatt direkte av brukerne)
• Lavkostnadssensorer med åpen maskinvare og som kan lett settes sammen av innbyggerne ved å bruke deler som er enkelt å få tak i.

En datafusjonsalgoritme har blitt utviklet for å sammenstille luftkvalitetsinformasjon fra ulike kilder og lage personaliserte tjenester til innbyggerne med fokus på luftkvalitet.

hackAIR-plattformen samskaptes sammen med brukerne og ble gjort tilgjengelig gjennom:

• En nettbasert applikasjon som innbyggere kunne laste ned og tilpasse etter sin eegne ønsker og behov
• En mobilapplikasjon som innbyggerne kunne bruke for å få enkelt tilgang til lett forståelig luftkvalitetsinformasjon, for å bidra til målinger med en åpen sensor, eller ved å ta og laste opp bilder av himmelen og få personalisert informasjon med fokus på luftkvalitet rundt hverdagsaktiviteter.

hackAIR-plattformen ble testet i 2 pilotstudier i Tyskland og Norge. Tilpassete strategier og verktøy har blitt utviklet og implementert for å fremme brukerdeltakelse og for å oppmuntre til adferdsendringer. Brukervennlighet og effektivitet av plattformen og sine sosiale og miljørelaterte påvirkninger har blitt evaluert. En strategi for bærekraft og gevinstrealisering åpnet veien for å gjøre hackAIRs verktøykasse, brukergrupper og nettsider tilgjengelige i framtiden og for å utforske muligheter for kommersiell utnyttelse.

NILU ledet pilotstudien i Norge og utviklingen av datafusjonsverktøyet.

Prosjekt

En utfordring i behandling av brystkreftpasienter er høy tilbakefallsfrekvens. Dette prosjektet har fokus på sirkulerende kreftstamceller, som er en viktig årsak til tilbakefall hos pasientene. Målet med dette prosjektet er å utvikle ny medisin for behandling av brystkreft ved hjelp av målrettet terapi ved bruk av nanopartikler.

Behandlingen baserer seg på kjemoterapi i kombinasjon med epigenetikk, genterapi og radioterapi. Tanken er å kombinere alle disse aspektene i et nytt farmaka - COMBOBOMB - basert på nanomedisin. Safe-by-design prinsippet er gjeldende for hele prosjektet, der toksisitetstesting blir utført parallelt med utviklingen av medisinen. Dette gjøres for å bidra til at sluttproduktet er effektivt uten å ha alvorlige bieffekter.

I dette prosjektet er det partnere fra Slovakia (koordinator), Hellas, Spania, Latvia og Norge (http://www.innocent.pixellaris.com/index.html). Toksisitetstestingen gjøres av de norske partnerne i nært samarbeid med de prosjektpartnerne som utvikler nanopartiklene. Prosjektpartnerne har i fellesskap valgt ut fire cellelinjer som er relevante for brystkreft og som skal brukes for testingen, og cellene har blitt dyrket opp for etablering av cellebanker. Standardprosedyrer (SOPer) har blitt utviklet for dyrkning av cellelinjene og for å undersøke celledød og DNA skade (cyto- og gentoksisitetstester) av nanomaterialene. En vanlig utfordring innen nanotoksikologi, er interferens mellom testmetoden og nanomaterialet som skal testes. Derfor er det er viktig å benytte testmetoder som er validert for testing av nanomaterialer.

For testing av celledød (cytotoksisitet), er det utarbeidet SOPer for ulike testmetoder: To såkalte kolorimetriske metoder der cellene farges med fargestoff (Trypan blue og Alamar blue (AB)) og to fargefrie metoder der celledød måles med såkalt elektrisk impedans eller kolonidannelse (colony forming efficiency (CFE)). Tradisjonelle toksisitetstester i laboratoriet utføres under statiske forhold, og reflekterer således ikke det virkelige liv. UiB har derfor utarbeidet et innovativt oppsett med mikrovæskestrøm som skal etterlikne eksponering av brystkreftceller i kroppen. En avansert 3D in vitro modell for brystkreftceller, som bedre etterlikner in vivo situasjonen i kroppen, er under utvikling av NILU, og UiB har bygget en multikompartment chip med mikrovæskestrøm for bedre vekst av brystkreftceller, tumorassoriserte stromale celler og mikroårer.

For gentoksisitetstesting vil en modifisert versjon av comet assay benyttes for å undersøke DNA trådbrudd og spesifikke oksidative DNA baseskader. NILU har modifisert og validert comet assay, samt AB og CFE, for testing av mange prøver samtidig (såkalt high-throughput-målinger) og testet egnethet for bruk til toksisitetstesting av nanomaterialer. NILU har også etablert tester for å undersøke genmutasjoner (Mouse Lymphoma assay og HPRT), og induksjon av kreft (celletransformasjonsassay; in vitro test for karsinogenisitet). Den sistnevnte testen har også blitt modifisert for high-throughput. UiB og NILU har etablert testsystemene, og har testet tilsendte referanse-nanomaterialer av gull (Au) i de aktuelle cellemodellene for validering av testsystemene til bruk for testing av nanopartikler.

Toksisitet av nanomaterialer avhenger av fysiske og kjemiske egenskaper, som for eksempel størrelse. Det er derfor viktig å analysere størrelse og størrelsesfordeling av nanomaterialet i den løsningen som skal brukes for toksisitetstesting. SOP er utarbeidet for karakterisering av størrelse og størrelsesfordeling av nanopartikler i både stamløsning og i cellekulturmediet, ved bruk av nanopartikkel tracking analyse og dynamisk lysspredning (DLS). Stabilitet av liposomformuleringene i ulike dispergeringsmedier ble analysert med DLS.

Det har vært noen utfordringer knyttet til design av nanopartikler som selektivt tas opp i brystkreftceller, og ikke i normale brystceller. UiB har gjort opptaksanalyser av ulike liposomformuleringer (nanobærere) med ulike overflatebehandlinger, for å finne den mest lovende kandidaten for selektivt opptak i kreftceller og dermed målrettet behandling. Den beste nanopartikkel-kandidaten ble valgt ut for videre behandling, og overflaten modifisert for å øke det selektive opptaket i brystkreft stamcellene. Cytotoksisitet av nanobærerne ble testet, og det ble med real-time elektriske impedansmålinger vist at liposomene ikke induserte toksisitet. Videre arbeid med design og testing av nanobærere for selektivt opptak pågår.

Prosjekt

CITI-SENSE-prosjektet utviklet og testet miljørelaterte overvåknings- og informasjonssystemer basert på innovative og nye jordobservasjonsmetoder. Applikasjonene så på innbyggernes nærmiljø med fokus på urban luftkvalitet, kvalitet av urbane offentlige rom og inneklima i skoler.

Prosjektet skapte såkalte «Citizens’ Observatories» (folkeobservatorier), et samskapingskonsept som setter innbyggerne i stand til å påvirke samfunnets politikere og beslutningstakere. Flere nye teknologier (mikrosensorer, mobile applikasjoner og kommunikasjonsløsninger) ble tatt i bruk for å muliggjøre dette.

CITI-SENSEs  folkeobservatoriekonsept fulgte kjeden «sensorer-plattformer-produkter-brukere». Den innebærer følgende elementer: teknologier for å gjennomføre overvåkning av store geografiske områder (sensorer); informasjons- og kommunikasjonsteknologier (plattform); informasjonsprodukter og tjenester (produkter); og befolkningen som var involvert i både overvåkning og samfunnsavgjørelser (brukere). Dette førte til følgende resultater:

• Studier av motivasjon og barrierer for innbyggernes involvering i miljørelaterte beslutninger
• Utvikling av verktøy for at innbyggerne kunne overvåke sitt urbane nærmiljø
• Utplassering av lavkostnadssensorer og innovative metoder for datafusjon og andre vitenskapelige analyser
• Kombinasjon av ny sensorteknologi, IKT skyplattform med Tingenes Internett, Stordata og applikasjonstjenester samt metoder innen deltakelse ved utvikling av produkter og tjenester.

For å demonstrere prosjektets konsept og evner i relasjon til folkeobservatorier, etablerte og driftet vi i over seks måneder det største sensornettverket for luftkvalitet noensinne.

• Det bestod av 324 sensorenheter som ble plassert over hele Europa.
• Vi involverte nesten 400 innbyggere i ni byer for å teste personlige sensorer utviklet i prosjektet.
• Vi etablerte 24 individuelle folkeobservatorier (8 for uteluft, 12 for inneklima i skoler og 4 for personlig komfort i det offentlige rom) i 9 byer over hele Europa: Barcelona (ES), Belgrad (RS), Edinburgh (UK), Haifa (IL), Ljubljana (SI), Oslo (NO), Ostrava (CZ), Wien (A) og Vitoria-Gasteiz (ES).
• Vi inkluderte innbyggere i fellesskap til å lage sensorer, visualiseringsløsninger og andre verktøy som ble brukt i prosjektet.
• Vår mobilapplikasjon for å rapportere egen oppfatning av luftkvalitet ble lastet ned og brukt aktivt av mer enn 1200 personer. Ved hjelp av vårt sensornettverk og andre observasjonsverktøy klarte vi å samle inn over 9,4 millioner observasjoner i løpet av prosjektets siste år.

Hver beslutning bør ha mennesker i fokus. Vi har utviklet og testet metoder innen deltakelse for hvert folkeobservatorie. Vi har samlet inn befolkningens tilbakemeldinger om miljørelaterte utfordringer gjennom spørreskjemaer, inngående fokusgruppediskusjoner og intervjuer. Vi har også samlet inn tilbakemeldinger om våre verktøy og tjenester. Resultatene har også hjulpet våre prosjektpartnere til å forbedre sine produkter og tjenester. Vi har skapt en oversikt over lessons learned som kan støtte lignende initiativer innen folkeobservatorier og folkeforskning. Prosjektets produkter og tjenester er fortsatt tilgjengelige gjennom Citizens’ Observatories Web Portal (http://co.citi-sense.eu).

CITI-SENSE opererte innen et åpent og kollaborativt rammeverk sammen med andre prosjekter som fikk støtte fra EU gjennom samme utlysningen. Metoder og standarder for arkivering av data, oppdagelse og tilgang innenfor GEOSS sitt rammeverk er koherent med initiativer som for eksempel GEO, INSPIRE og GMES. CITI-SENSE gjorde også informasjon fra folkeobservatorier tilgjengelig gjennom GEOSS-infrastrukturen.

NILU ledet prosjektet og arbeidspakken for Citizens’ Observatories. NILU ledet også folkeobservatoriene for luftkvalitet i Oslo og for inneklima i skoler.

Utvalgte publikasjoner før 2018:

Oslo Citizens' Observatory. Results from the Oslo Empowerment Initiative as part of the CITI-SENSE project.

Castell, N. & Grossberndt, S.
2017
Rapport/avhandling

CITI-SENSE. Final report on methodology. Deliverable 6.4, Work Package 6.

Fredriksen, M., Bartonova, A., Kruzevic, Z., Kobernus, M., Liu, H.-Y., Santiago, L., Schneider, P., & Tamilin, A.
2016
Rapport/avhandling

CITI-SENSE. Citizens' observatories - version 1. Deliverable D4.3.

Liu, H.-Y. (Ed.) Bartonova, A., Berre, A., Broday, D., Castell, N., Cole-Hunter, T., Fredriksen, M.F., Grossberndt, S., Høiskar, B.A., Holøs, S.B., Kobernus, M., Keune, H., Liu, H.-Y., Robinson, J., Santiago, L., & Soloaga, I..A.
2015
Rapport/avhandling

Prosjekt

ACTION-prosjektet skal forandre måten vi gjennomfører folkeforskning (citizen science) i dag: fra en prosess ledet av forskere til å være mer samskapende, inkluderende og ledet av befolkningen. På denne måten anerkjennes det mangfoldet i folkeforskningslandskapet og i de utfordringene folkeforskere møter på mens prosjektet deres utvikler seg.

Vi samarbeider med fem europeiske folkeforskningsinitiativer for å bekjempe forurensning som utgjør en trussel for menneskers helse og miljøet og som bidrar til å oppnå FNs bærekraftsmål. Disse pilotstudiene skal bli utgangspunkt for en «citizen science accelerator» som skal utvides ved en open call.

Vi skaper metoder, verktøy og retningslinjer ved å ta hensyn til de behovene av alle parter som er involvert i folkeforskning gjennom hele livskretsløpet. På denne måten skal vi demokratisere forskningsprosessen og tillate alle deltakere å designe og gjennomføre et folkeforskningsprosjekt helt fra idéfasen i begynnelsen fram til validering og publisering av resultater.

Forskningen vår vil redegjøre for mange manifestasjoner av folkeforskning og ta hensyn til alt fra lokale sosiale utfordringer til den internasjonale forskningsagendaen. Alle resultater fra ACTION-prosjektet – infrastruktur, folkeforskningsplattformen og verktøy – skal være åpen tilgjengelige for online of offline bruk. Vi kommer til å bruke formater og grensesnitt som er tiltrekkende for publikum med ulike motivasjoner og bakgrunn og som går utover datainnsamling og analyse.

Vår digital infrastruktur vil hjelpe folkeforskere å benytte seg av spesialiserte plattformer og å publisere resultater i tråd med RRI prinsipper (Responsible Research and Innovation), inklusive åpen forskning.

Vårt verktøy kommer til å takle vanlige utfordringer iht valg av metoder, kvalitet, insentiver, community building og bærekraft. I tillegg skal de 35 pilotstudier som blir del av «citizen science accelerator» resultere i prosjekter som demonstrerer påvirkningen av folkeforskning på sosialt, økonomisk, miljømessig og policy-nivået.

NILU leder pilotstudien “Students, air pollution and DIY sensing” i Norge.

Prosjekt

PrecX-prosjektet vil utvikle en hyperlokal og nøyaktig nedbørsprognose; en digital løsning for vannkraftrelaterte selskaper for enkelt å få skreddersydde prognoser.

Vannkraftselskaper er avhengige av nøyaktige prognoser da dette er sentral informasjon for å predikere vannføring i elver og tilrenning til reservoarer.

Dette milepælsprosjektet vil forberede PrecX for fullskala teknologisk utvikling og initiere de utviklingsområdene som trengs for at løsningen blir effektiv og driftssikker. I tillegg skal det arbeides med å utvikle forretningsmodell, prising, samt etablere strategiske partnerskap.

Prosjekt

Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle, utforske og evaluere et nytt integrert rammeverk for risikoevaluering av samlet påvirkning på arktiske økosystemer. Fokuset i prosjektet vil være på påvirkningsfaktorer og økosystemer vi vet mye om, for å utvikle og evaluere rammeverket.

Arktiske økosystemer utsettes i dag for en rekke påvirkninger. To av hovedutfordringene er klimaendringer og eksponering for langtransporterte og persistente miljøgifter som hoper seg opp i næringskjedene.

Disse temaene har stort sett blitt forsket på hver for seg, men det er et stort behov for å øke forståelsen vår av den samlede påvirkningen på arktiske økosystemer sett under ett. Dette krever bedre integrering av forskningen, både innen og på tvers av disipliner i et omfattende forskningsinitiativ.

Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle, utforske og evaluere et nytt integrert rammeverk for risikoevaluering av samlet påvirkning på arktiske økosystemer. Fokuset i prosjektet vil være på påvirkningsfaktorer og økosystemer vi vet mye om, for å utvikle og evaluere rammeverket.

Vi starter med å se på samvirkende effekter av miljøgifter og klimaendringer på topp-predatorer i to arktiske marine økosystemer (et kystnært og et offshore) i Svalbard- og Barentshavområdet. Viktige delmål inkluderer forskning for å

(1) utvikle rammeverket gjennom evaluering av eksisterende kunnskap om de viktigste påvirkningene og deres interaksjoner,

(2) utforske nytteverdien av rammeverket for å vurdere samvirkende effekter av miljøgifter og klimaendringer på to utvalgte arktiske marine næringskjeder,

(3) utforske nytteverdien av rammeverket for å vurdere samlet belastning på tvers av økosystemer, tid og rom, og

(4) evaluere rammeverket, guide videre forskning og kommunisere nøkkelresultatene til relevante miljømyndigheter.

Alt i alt er prosjektet designet for å både

(i) styrke forskning på kritiske miljøproblemer i Arktis på tvers av disipliner og institusjoner, og

(ii) bidra med vitenskapelig kunnskap og forslag til tiltak til nytte for både relevante miljømyndigheter så vel som internasjonale programmer og avtaler.

Prosjekt

Prosjektet tar for seg en innledende studie for ansvarlig bruk av brukte bildekk ved å stimulere til produksjon av asfalt med gummiinnhold i Norge. Målet er å motivere norsk asfaltindustri og andre interessenter til å gjenvinne gummi fra resirkulerte bildekk og benytte det i bil- og sykkelveier, som en konkurransedyktig ressurs.

Brukte dekk er et betydelig miljøproblem både globalt og i Norge. Hvert år kvitter nordmenn seg med ca. 60.000 tonn gamle bildekk. Det er ikke lov å dumpe brukte dekk på søppelfyllinga. I stedet blir dekkene brent eller resirkulert, f.eks. som gummigranulat på kunstgressbaner, noe som er med på å øke mengden mikroplast i havet og naturen. De avfallsbehandlingsmetodene for brukte bildekk vi for tiden bruker i Norge medfører risiko for alvorlige miljø- og klimapåvirkninger, inkludert utslipp av skadelig mikroplast og kjemikalier. Derfor må alternative og mer bærekraftige måter å kvitte seg med brukte dekk vurderes.

RubberRoad foreslår å bruke gummi fra brukte bildekk i asfaltproduksjon til bil- og sykkelveier. Denne resirkuleringsmetoden er ikke særlig kjent i Norge, til tross for påviste fordeler som blant annet støyreduksjon, økt holdbarhet, støtdemping ved ulykker samt redusert klima- og miljøpåvirkning.

Livssyklusanalysen, som ble utført i løpet av dette prosjektets gjennomførbarhetsstudie, har vist en rekke miljøfordeler ved bruk av gummi i asfaltproduksjon. Den har også bidratt til å identifisere kunnskapshull relatert spesielt til bruken av gummiasfalten og dens innvirkning på støy, luft og mikro-plastforurensning. Bedre forståelse av disse effektene vil trolig føre til enda større miljøfordeler av gummiasfalt i forhold til standard asfaltproduksjon. Imidlertid, mens dekkgjenvinningsindustrien generelt er positiv til bruk av brukte dekk i asfaltproduksjon, må det legges til rette for ytterligere incitamenter for at norske asfaltprodusenter skal vurdere å bidra aktivt til denne utviklingen.

Prosjekt

Prosjektet FACTS vil skape ny kunnskap og forbedre vår forstålse av kilder, transport, forekomst og skjebne til små mikroplaster i de nordlige marine farvannene. FACTS vil kombinere de nyeste metodene for å beskrive transport og geografiske kilder til mikroplastforurensning. Vi vil også undersøke hvor mikroplastpartikler vil havne både i tempererte farvann i den sørlige Nordsjøen og det arktiske vannet i Barentshavet.

Prosjekt

I ANDROMEDA skal en kombinasjon av avanserte teknikker, som for eksempel µFTIR, Raman og SEM-EDX, optimeres og benyttes til karakterisering og kvantifisering av mikroplast og nanoplast i størrelsesorden 1 µm, 0,2 µm og mindre. Spesielt fokus vil bli gitt til typer MP som er utfordrende å detektere, slik som mikrofibre, malingsflak og partikler fra dekkslitasje.

Prosjekt

PLASTCYCLE vil gi en omfattende oversikt over skjebnen til forskjellige plasttyper og tilsetningsstoffer i avfallsstrømmen. Vi vil også tilby løsninger for å optimalisere håndtering av plastavfall, gjennom å koble vitenskapelige funn med informasjon og kunnskap fra industripartnere, kommuner og avfallshåndteringsselskaper over hele Norge.

Prosjekt

Vi finner marint plastavfall overalt, men det eksisterer fortsatt store kunnskapshull om geografisk distribusjon og kilder, samt effekter på økosystemet og hvilke metoder som fungerer best for å identifisere og telle plastforurensning.

Det arktiske havet og tilstøtende havområder er godt forbundet med Framstredet og Bering-stredet, som øker problemet med marin plastforurensning i Arktis.

For å forstå fordelingen og finne løsninger for å redusere plastforurensning i Arktis, er kunnskap om lokale kilder i Arktis like viktig som en forståelse av transportveiene fra tettbefolkede områder lenger sør.

Ved å samarbeide med kinesiske og amerikanske forskergrupper, vil vi også kunne bedre forstå globale plastutslipp samt distribuere toppmoderne metodikk til disse landene.

Utviklingen av masterkurs, feltturer og seminarer i alle involverte land vil bidra til en harmonisert kunnskapsoverføring og danne sterke bånd mellom forskergruppene.

Med manglende data på kilder, utslippsstørrelser og eksponeringer i hele det marine økosystemet, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Vi er i gang med å utveksle metoder for vann, teste nye metoder og undervise studenter (UiT, master- og bachelor nivå). Vi er også i ferd med å ferdigstille planer for en vinterskole for master-, og PhD studenter i Shanghai, Kina, i februar 2019.

Prosjekt

The iResponse project will develop and study social responsible ICT-based crowdsourcing tools for environmental research and decision-making processes based on citizen participation and engagement (crowdsourcing). Two crowdsourcing tools will be developed in the project following the principles of responsible research and innovation (RRI);

1) an interactive platform to assess citizen acceptance and involve them in co-creation of water drainage solutions and

2) an application (mobile app/web) to collect data about wood consumption for house heating for estimating emissions.

Three main case studies in urban environment will be carried out to test and evaluate the two developed crowdsourcing tools and an existing one, a public participatory map based questionnaire for urban planning (Mapita). The case studies will address different research questions and learning cases regarding the urban environment and citizen participation;

1) sustainable water drainage,

2) air pollution and

3) effective urban planning.

The ITC crowdsourcing tools will enable citizens to influence urban planning by expressing their preferences, providing observations or user information. Different participatory ways are therefore foreseen with the use of the different crowdsourcing tools, involving different concerns and challenges. Social concerns will be mapped out and addressed, and possible solutions to overcome them will be proposed based on implementation and testing processes. The project aims at designing tools in a liable way towards responsibility, transparency and openness to the public, without compromising the quality of the research and user needs. In the last phase of the project, recommendations for the development and use of crowdsourcing as tools for environmental research and decision-making (including urban planning) will be elaborated as good practices within the ICT sector.

https://prosjektbanken.forskningsradet.no/#/project/NFR/247884/Sprak=no

Prosjekt

NILU leder et internasjonalt konsortium om risikostyring for konstruerte nanomaterialer i H2020-prosjektet RiskGONE. I tillegg til den koordinerende rollen er NILU ansvarlig for å sette opp retningslinjer for risiko-/nyttevurdering av nanomaterialer. Disse retningslinjene skal brukes i sammenliknende vurderinger av risiko og fordeler relatert til miljø, helse, økonomi og samfunn.

Prosjekt

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorer.

Mange kommuner i Norge vil gjerne måle luftkvalitet i lokalmiljøet og dele informasjonen med innbyggerne sine. Men stasjonære målestasjoner er dyre i anskaffelse og drift, så det er ikke mange av dem i norske byer.

Alternativet er dermed enklere og billigere luftkvalitetssensorer, som er forholdsvis lett tilgjengelig fra flere leverandører. Utfordringen er at det foreløpig er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten fra disse sensorene. I tillegg kreves det gode kommunikasjons- og databaseløsninger for å kunne sette sammen informasjon fra flere sensorer og slik gi et godt bilde av luftkvalitetssituasjonen i sanntid.

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorene. Det skal også etableres en åpen teknologiløsning som kan ta imot og kvalitetssikre data fra en rekke ulike typer luftkvalitetssensorer, så kommuner og andre kan hente ut luftkvalitetsdata av tilstrekkelig kvalitet.

Tanken er at alle som ønsker det skal kunne bruke iFLINK-prosjektets funn og teknologi til å utvikle sanntidstjenester forbundet med luftkvalitet, klimaendringer eller støyforurensning. Kommunene er viktige støttespillere og partnere i prosjektet, og i første omgang skal det opprettes pilotprosjekter i fem deltakende kommuner; Oslo (prosjektleder), Bergen, Bærum, Drammen og Kristiansand. Vi ønsker så å utvide tjenestene til enda flere kommuner.